Politiet

I dag kan vi på dagbladet.no lese om en doktorgradsavhandling som konkluderer med at politiet forskjellsbehandler innringere. De med språklige utfordringer, eller de som ikke lykkes i å legge frem sin sak på en god måte, får mindre hjelp. Forfatteren hevder at hun i sin gjennomgang av rundt 900 samtaler kan spore at politiet ikke viser tilstrekkelig profesjonell empati og forståelse for innringerens situasjon.

Det er svært alvorlig dersom tillten til politiet svekkes. For at politiet skal kunne være handlekraftig, er de avhengige av friheten til å gjøre vurderinger i de situasjonene vi forventer at de skal takle. Denne friheten kan lett innskrenkes dersom folk ikke lenger har tillit til at politiets avgjørelser er tatt på et faglig og rettferdig grunnlag. Eksempelet så vi sist ved opptøyene i Oslo i forbindelse med Israel-Palestina konflikten, da politiet fikk kritikk fra flere hold for bruken av tåregass. Veien er ikke lang fra en slik kritikk til politiske tiltak, som for eksempel forbud mot denne gassen. Idealsituasjonen vi må søke å oppnå er at politiet får en (selvfølgelig begrenset) frihet til å gjøre gode vurderinger i enkeltsaker, og at de i disse situasjonene fatter rette beslutninger. Slik vil vi få et mest mulig velfungerende og effektivt politi.

Det er også viktig at folket har tillit til politiet fordi mangel på denne tilliten vil føre til at mange føler seg utrygge i sin hverdag. Hvis man tror at politiet behandler en annerledes fordi en for eksempel har en mørk hudfarge, er det vanskelig å stole på at hjelpen vil komme når man trenger den. Det er kanskje de som trenger det mest, de gruppene i samfunnet som allerede føler seg utsatt, som virkelig trenger et politi de kan stole på. Alternativet er en svekket tro, ikke bare på politiet, men på det norske rettssystemet.

Derfor er det ekstra viktig at politiet har gode arbeidsvilkår og ressurser til å gjøre en god jobb. Det er i prinsippet mulig å forstå at et rammeverk (i dette tilfellet Arbeidsmiljøloven) ikke kan passe til alle yrkesgrupper. Det er imidlertid svært vanskelig å forstå at det skal være en fornuftig løsning på ressursproblemet i politiet å få de som allerede jobber, til å jobbe mer. Politifolk må være overmennesker og de må lykkes i å se den enkelte også i tøffe situasjoner. For å få til det må de ha fornuftige arbeidsvilkår.

Definisjoner?

Dag Terje Andersen klargjorde på Dagsnytt 18 i dag hva han legger i "forhandlinger":

"Jeg har snakket med partene: Jeg orienterte dem om situasjonen sist mandag."

Alternativt.

Ulv, ulv...

Nå er det krisetider. I går la regjeringen frem sin krisepakke, deres første store tiltak i kampen mot den internasjonale krisen. Hvordan reagerer opposisjonen? De er skuffet. Overraskende? Selvfølgelig ikke.

Det er forståelig at opposisjonen ofte er uenig med regjeringen. Noe annet hadde jo vært bekymringsverdig, ettersom de faktisk har ganske forskjellige partiprogram. Å være uenig med er imidlertid noe helt annet enn å "være skuffet over". Retorikken opposisjonen har lagt seg til er svært uheldig. Den oppfordrer ikke til saklig debatt og meningsutveksling som fører til best mulig vedtak for Norge, men til svekking av den tilliten vi skal ha til de styrende politikerne. I tilfellet med krisepakken skriver Aftenposten i dag på lederplass at "opposisjonens beskjedne kritikk viser at det er bred enighet om hovedgrepene i pakken". Vi blir altså redusert til å tolke opposisjonens syn etter grad av kritikk, og ikke om de kritiserer eller ikke.

Det hadde ikke vært så farlig dersom vi alle hadde hatt mengder av innsikt i de politiske sakene. Jeg tror imidlertid det er realistisk å anta at de fleste mangler denne innsikten i de fleste saker. For eksempel har jeg ikke peiling på hvilke tiltak som er riktige i en krisepakke, fordi jeg ikke forstår hvordan markedet fungerer. Er denne regjeringen klok og styringsdyktig? Har ikke peiling. Det er nå det er kjipt at opposisjonen har ropt om ulv hele året: Det er ingen steder jeg kan gå for å finne sannheten i denne saken. Høyresiden mener skattelette er veien å gå, mens venstresiden er skeptisk til store reduksjoner. Hva vet jeg?

Jeg velger å tro på de svært dyktige arbeiderne i finansdepartementet inntil det motsatte er bevist. Hadde opposisjonen kritisert i proposjonale mengder tidligere hadde jeg kanskje tatt deres kritikk i dag seriøst, men det er vanskelig nå.

Regel nr 1 for offentlig ansatte

Ikke send mailer med upassende innhold fra din offisielle mailkonto.

Hvordan er dette IKKE innlysende for enhver? For sikkerhetens skyld lager jeg herved en liste, så det blir lettere å forstå hva man bør være forsiktig med å sende.

Du bør tenke deg om to ganger, dersom innholdet i mailen:

- inneholder ting du ikke vil media skal vite at du sa

Lykke til videre representin´!